Rindebakken i Veum, G.nr.86/6 omtales i 1714 i flg. Marvik (Fyresdal Gards-og ættesoge) som et skille mellom Hauggrend, Veum og Skræi.
I vår slekts historie, som med noen bruddstykker kan spores tilbake til Torbjørn Geitestad, født omkring 1340 og døde omkring 1422, tar historien om Rindebakken til i 1850. Da måtte Svein Sveinungsson Veum, som var sønn til lensmann Sveinung Veum, og kona Sigrid Gunnarsdatter Lønnegraf flytte til plassen Veamyrane etter at de måtte gå fra gården fra farsgården Veum. Innhuset brant og de fikk ikke reddet annet enn det de sto og gikk i. Det ble smått stell med dem.
Bendik Ånundson Midtgarden Gryte (1825-1901) og kona Jorånd Sveinsdotter Veum (1827-1901) som var datter til Svein og Sigrid, giftet seg i 1849, kom fra Veamyrane til Rindebakken omkring 1857 og ble boende som husfolk her. Bendik drev som salmaker.
Jorånd og Bendik fikk 9 barn.
Birgit 1849-1940 (Aslestad)
Ånund 1851-1929 (Breiland)
Sigrid 1854-1937 (Neirbø)
Svein 1857-19xx (Rui/Manum) utvandret til USA og vendte hjem igjen)
Gunnar 1860 (utvandret til USA)
Ketil 1863 (utvandret til USA)
Ivar 1866-1939 (Myrvang).
Signe 1872 (døde lita).
Andreas 1873-1953 (Rindebakken).

Ved Bendik og Jorånds død i 1901 tilhørte Veamyrane med Rindebakken Fyresdal kommune. Ikke lenge etter ble Rindebakken skilt ut som selvstendig enhet med 1/3 av Veamyrane. I 1903 kjøpte de to yngste sønnene Ivar og Andreas Rindebakken sammen. I 1905 kjøpte Ivar en noe større part av Veamyrane og flyttet dit, hankalte stedet for Myrvang. Andreas løste ut Ivar sin part i Rindebakken i 1922.
Fra Rindebakken ble det lenge drevet skysstasjon. Beliggenheten ved den viktige veien mellom Bandaksli og Fyresdal kunne gi et godt grunnlag for slikt virke. Når denne skyssingen tok til er usikkert, men en lov av 1 mai 1901om ”Fortegnelse over reisende og fremmede” påla å føre skyssprotokoll. Tre slike protokoller fra Rindebakken er bevart og er donert til Bygdetunet i Fyresdal. Den første protokollen er datert 17 juli 1901.
Skysstasjonen er i A.Helland ( Norges land og folk VIII, 1900) registrert i første halvår 1899 da det også er registrert en stasjon på Haugane. Den nest eldste sønnen til Bendik og Jorånd het Svein. Han utvandret til Amerika men vendte hjem i 1888 og flyttet til Rui i Kleivgrend i 1890. Han skysset i en periode etter hjemkomsten fra Amerika da han og familien bodde på Rindebakken.
Fra 1901 har vi sikker dokumentasjon med bilder og skyssprotokoll. Vi vet at både Ivar og Andreas skysser.
Foreldrene Joraand Sveinsdatter og Bendik Aanundsen Rindebakken døde med en ukes mellomrom i 1901, henholdsvis 7/11 og 13/11. De ble gravlagt på samme dag ved Veum kirke. Dødsårsaken var sannsynlig lungebetennelse. I brevene til Decorah-posten skrevet av Torbjørg Lie, står det å lese (24.04.1896): Jorond Rindebakken friskner til igjen; hun er nu oppe og ser ud til at have staaet Lungebetændelsen over ogsaa denne Gang.
Høsten 1901 var det slutt.
Tone Breiland, som var søskenbarn til Ivar og Andreas kom som tjenestejente til Rindebakken etter at Bendik og Joraand døde. Hun var i tjenesten i flere år.

De to brødrene var nok svært ulike personligheter, men de var sammen om mange oppgaver. Skyssvirksomheten er nevnt, men de hadde også skjerpeforetak sammen. I 1907, den 10/12 skriver Torbjørg Lie (Brev til Decorah-posten) at hun etter å ha vært i Seljord og kommet til Bandakslid: Jeg var så heldig at faa kjøre hjemover med Ivar Rindebakken. Paa Rindebakken lever de godt. Ivar og Andreas er flinke Gutter. De har en Mængde Malmanvisninger paa Haand for Salg. Gid de maa være heldige! Her er utvilsom store Rigdomme i Telemarkens Fjelde. Ære være alle de Mænd som stræver med at faa disse Rigdomme frem i Dagens Lys til Gavn og Glæde baade for dem selv og Samfundet. Paa Rindebakken har de i sommer fundet 9 forskjellige Slags Malerfarver i Jorden.  Det er et mærkeligt Fund. Farverene forekommer i store Masser; de har malt sine Huse med dem, og de viser sig at være baade vakre og holdbare. Jeg undres paa, om ikke dette Fund kan blive en liden Guldgrube; for her kan graves ud i tusindvis Tons – bare Farvene blir kjendte paa Markedet.
Rindbakken okerforekomst (målfelti) som ligger ”nor i skojen” mot Rinden og nær den eldste veien, består av goethitt (gul oker) og hematitt (rød oker) under et tynt humuslag.

Ingebjørg Sørensdotter Strånd ble født på Kvennes ved Sundkilen i Kviteseid i 1881, men foreldrene flyttet senere til Lårdal. Ingebjørg kom som tjenestejente til Rindebakken, antakelig omkring 1906. Hun dro tilbake til Lårdal i en periode og gikk i kokkelære hos prestefrua i Lårdal, Helene Marie Erlandsen. Einar Oktavius Erlandsen var prest i Lårdal i perioden 1901-1910.
Ingebjørg og Andreas ble gift 29 april 1909, noe som Andreas har skrevet med penn og blekk på forsatsbladet i en gammel billedbibel tilhørende Rindebakken.

Samme år ble også Ivar gift med Anne, to brødre giftet seg altså med hver sin søster fra Vesle-Strånd i Lårdal.
Ulike personligheter på den ene siden giftet seg med tilsvarende ulike personligheter på den andre siden.

På Rindebakken ble det også drevet Gjestgiveri som et tillegg til skysstrafikken. Noe som antakelig har gitt et verdifullt tillegg til bruket.
Ingebjørg var et meget arbeidsomt og stillfarent menneske. Hun var dyktig i matlaging og dyktig til håndarbeid. På sine eldre dager broderte hun flerfoldige bunader og duker.
Ingebjørg og Andreas fikk 7 barn.

Interesser, dagligliv og arbeid
Andreas hadde mange interesser utover skjerpevirksomhet, blant annet tyding av værtegn, han repeterte ofte utsagn etter de gamle og trodde nok på disse. Det kunne være alt i fra hva som var farlig å gjøre til det man skulle gjøre i ulike sammenhenger. Han samlet på ulike ting som han fant, ofte ble de hengt opp i et av rogn- eller ospetrærne som omkranset gårdsplassen mot vest og nord. Tingene ble hengende ”i alle år”, blant annet jordfunn av spadebeslag, øks og hestesko. Men også røtter i merkelig fasong.  Gårdsplassen ble sopt med rislime sommerstid for at det skulle være ordentlig.
Han laget værhaner som ble montert på en lang stang i ”hagen” og laget fuktighetsmålere av grankvist, begge viktige verktøy for å følge med på, og om mulig forutsi været. Selv om skyssing med hest, både folk og varer, var en hovednæring ved siden av å drive jordbruk og husdyrbruk på Rindebakken sammen med Ingebjørg, var også skysstasjon og pensjonatdrift en del av deres arbeide. I tillegg til å drive innlosjering av reisende, var Rindebakken alltid åpen for besøk av slekt, både Andreas sitt folk og Ingebjørg sitt folk. Etter at Svein, bror til Andreas hadde kommet tilbake fra Amerika, var han ofte på sommerbesøk på Rindebakken, og herfra drog han på besøk til de andre slektningene sine. Den dagen han drog hjem igjen, lå det alltid penger under tallerkenen etter måltidet.
Ingebjørgs innsats på Rindebakken har nok vært formidabel med mange barn, mange reisende å ta seg av, matlaging, vask og stell i tillegg til fjøs og husdyr. Selv med den store arbeidsmengden, fant hun også rom for søm av mange slag, blant annet bunadssøm og prydbroderi (duker med mer).

Andreas kunne også salmakerarbeide, noe han antakelig hadde lært av sin far. Han søkte og fikk norgespatent på bust av metalltråd, også kalt Rindebakkbust. Patentet ble gitt fra 6 februar 1930 og er underskrevet av Styret for det Industrielle Rettsvern 5 oktober 1931. Oppfinnelsen var tynn tvinnet metalltråd med et lite øye i ene enden med lengde omkring 7cm. Gjennom øyet kunne man stikke bektråden som ble trædd tilbake, strammet og festet med bek. Det hele kunne trekkes til og man fikk en praktisk nål til salmakersøm. Han laget også små hånddrevne innretninger for å tvinne tråden til metallbust. Et arbeid som ikke var særlig morsomt for barna å utføre. Resultatet av det som var drevet av oppfinnerinteressen hos den ene, ble kjedelig arbeid for andre. Tidligere hadde man anvendt vasket grisebust som ble beket fast på enden av tråden, patentet var praktisk og mye sterkere.

Nå – omkring 110 år etter at Rindebakken ble etablert som skysstasjon er det andre mennesker som har lagt sin utrettelige innsats i å gjenåpne en gjestegård. Det som May Britt og Henning har gjort er en formidabel innstas for å gjøre de gamle husene beboelige for folk som ønsker et opphold eller som vil ha et arrangement.fått til. Gratulerer med dagen 17 Juni 2011.