Her kan du lese noe om den livlege historia til Rindebakken Skysstasjon.

Ingebjørg og Andreas Rindebakken

Ingebjørg Sørensdotter Strånd

Ingebjørg Sørensdotter Strånd ble født på Kvennes ved Sundkilen i Kviteseid i 1881. Hennes mor var Hæge Aslaksdotter Langelid (1855-1937) fra Kviteseid og far var Søren Aslaksson Grave (1853-1918) fra Øvre Grave i Kviteseid. Han tok senere navnet Selstø. Hæge og Søren ble gift i 1878 og de fikk i alt 9 barn hvorav et døde. Barna ble født på fire ulike plasser. Aslak 1878 f. Midtbøen. Olav 1880 og Ingebjørg 1881 f. Kvennes. Signe 1883 f. Orlid i Haukomgrend, Kviteseid. Anne 1885, Aslak 1887, Knut 1891, NN død 1896, Håkon 1893 f. Selstø. Familien flyttet fra Selstø i Lårdal til Vesle-Strånd antakelig omkring 1901. Det fortelles at familien også hadde bodd på Uddedalen, Breidalen, og Øvre Grave i Kviteseid. Men dette er det vanskelig å finne belegg for. I tilfellet må det ha vært mellom 1885 og 1893.

Slekten til Søren var ætteleddet etter Vern Grå (1650), sønn av den mektige Olav Grå (1610) i Kviteseid.

Rindebakken

Rindebakken i Veum, G.nr.86/6 omtales i 1714 i flg. Marvik (Fyresdal Gards-og ættesoge) som et skille mellom Hauggrend, Veum og Skræi.

Bendik Ånundson Midtgarden Gryte (1825-1901) og kona Jorånd Sveinsdotter Veum (1827-1901) giftet seg i 1849, kom fra Veamyrane til Rindebakken omkring 1857 og ble boende her. I et eksemplar av en Hus-Postille, Sannhed til Gudfryktighed, samlet og utgiven af Lærer Laurits Nissen, 1882, står det skrevet med blekk på forsatsbladet: ” Denne Postil Tilhørerer Bendik Aamundsen føt Den 4 Juli 1825. 1888. og Hustru Joraan Sveinsdatter Samme Aar”. På siste ark i Postillen står det skrevet med blekk:” Mandagen 6 Novæmber ær Joraan Føt. Kloka 6 Formidag”.

Marvik nevner Bendik og Jorånd som innerstar på Veum, Myrvang og Rindebakken. De hadde også vært leigelendinger på Midtgarden i Birtedalen. Bendik var husmann og drev som salmaker.

De fikk 9 barn:

Birgit 1849-1940 (Aslestad).

Ånund 1851-1929 (Breiland).

Sigrid 1854-1937 (Neirbø).

Svein 1857-19xx (Rui/Manum).

Gunnar 1860-19xx. Utvandret i 1887 sammen med kona Åsne og datter Lena, til USA og bosatt i Traill County, Hillsborro, ND i 1900. Gift andre gang 20 nov.1891 med Thea Thorkildsen. Bosatte seg senere i staten Washington. I USA brukte Gunnar navnet Gunder B. Rindebakken. Lena nevnes og så i familien med navnet Jorunn.

Gunnar og kona Åsne (Olavsdotter Svartebekk, Vrådal), gift i 1886 er oppført som innerstar i 1887, samme året som de utvandret til Amerika sammen med eldste datter Line f.1887 (Lena). I USA ble datteren Irene født i 1887.

Ketil 1863 – 19xx (født 21 november) (Rindebakken), utvandret i 1884 til USA og bodde i Traill County, Hillsborro, ND i 1900.

Ivar 1866-1939 (Myrvang).

Signe 1872 (døde lita).

Andreas 1873-1953 (Rindebakken).

Rindebakken var offisiell skysstasjon fra 17juli 1901. Andreas og Ivar var skysskarer og drev skysstasjonen. Foreldrene Joraand Sveinsdatter og Bendik Aanundsen Rindebakken døde med en ukes mellomrom i 1901, henholdsvis 7/11 og 13/11. De ble gravlagt på samme dag ved Veum kirke. Dødsårsaken var sannsynlig lungebetennelse. I brevene til Decorah-posten skrevet av Torbjørg Lie, står det å lese (24.04.1896): Jorond Rindebakken friskner til igjen; hun er nu oppe og ser ud til at have staaet Lungebetændelsen over ogsaa denne Gang.

Gravsteinen over Jorånd og Bendik ved Veum kirke er hugget i rød granitt med innfelt Carara-marmor navnplate og tilsvarende kors. Korset ble i sin tid ødelagt men ble erstattet med nytt kors av rød granitt i forbindelse med at det ble ordnet med gravstein etter begravelsen av Bendik A. Rindebakken. Den gamle gravsteinen ble montert sammen med en ny blokk som markerer at Bendik A. Rindebakken er gravlagt i samme grav som sine besteforeldre.

Etter at Bendik og Jorånd døde, ble Rindebakken skyldsatt fra Veamyrane med skyld 39 øre. Andreas som yngstemann i søskenflokken sammen med broren Ivar kjøpte dette fra Fyresdal kommune i 1903 for 3000 kroner. Det kom til utskifting av jord med Veamyrane i 1905 hvor Ivar kjøpte Veamyrane.

Tone Breiland, søskenbarn til Ivar og Andreas kom som tjenestejente til Rindebakken etter at Bendik og Joraand døde. Hun var i tjenesten i flere år, og det var mange håndarbeider etter henne på Rindebakken.

Anne Sørensdatter Strånd fra Lårdal ble senere tjenestejente på Rindebakken.

Anne ble gift med Ivar i 1909 og de flyttet til Veamyrane som de kalte Myrvang, et navn de også tok som etternavn.

Andreas Bendikson Rindebakken

Ingebjørg kom også som tjenestejente til Rindebakken, antakelig omkring 1906. Hun dro tilbake til Lårdal i en periode og gikk i kokkelære hos prestefrua i Lårdal, Helene Marie Erlandsen. Einar Oktavius Erlandsen var prest i Lårdal i perioden 1901-1910.

Ingebjørg og Andreas ble gift 29 april 1909, noe som Andreas har skrevet med penn og blekk på forsatsbladet i en gammel billedbibel tilhørende Rindebakken. Samme år ble også Ivar gift med Anne, to brødre giftet seg altså med hver sin søster fra Vesle-Strånd i Lårdal.

Svært ulike personligheter på den ene siden giftet seg med tilsvarende ulike personligheter på den andre siden.

Andreas var som person utadvendt og hadde mange interesser, Ivar var nok en mer innadvendt og ofte en mutt person. Nå er det ofte slik at ulike miljø kan framkalle ulike egenskaper hos noen og enhver. Slik antakelig også med Ivar, det finnes utsagn og fortellinger som beskriver en glad og livlig Ivar. Han var vennlig og tålmodig med barn. I slåttonna på Lie i Ligrend blåste de i lur fra Grånlibrøti når de trengte hjelp, da kom Ivar som en vind for å hjelpe til, barna syntes alltid det var morsomt når Ivar kom. Men det finnes også en rekke beskrivelser av den innadvendte sturende og furtende personligheten. Når barna på Rindebakken og Myrvang var små, skiftes de to familiene på å stelle i stand til julaften. Rindebakkbarna ville helst feire hjemme. Vi ser like vel at de to brødrene var sammen om mange oppgaver. Skyssvirksomheten er nevnt, men de hadde også skjerpeforetak sammen. I 1907, den 10/12 skriver Torbjørg Lie (Brev til Decorah-posten) at hun etter å ha vært i Seljord og kommet til Bandakslid: Jeg var så heldig at faa kjøre hjemover med Ivar Rindebakken. Paa Rindebakken lever de godt. Ivar og Andreas er flinke Gutter. De har en Mængde Malmanvisninger paa Haand for Salg. Gid de maa være heldige! Her er utvilsom store Rigdomme i Telemarkens Fjelde. Ære være alle de Mænd som stræver med at faa disse Rigdomme frem i Dagens Lys til Gavn og Glæde baade for dem selv og Samfundet. Paa Rindebakken har de i sommer fundet 9 forskjellige Slags Malerfarver i Jorden.  Det er et mærkeligt Fund. Farverene forekommer i store Masser; de har malt sine Huse med dem, og de viser sig at være baade vakre og holdbare. Jeg undres paa, om ikke dette Fund kan blive en liden Guldgrube; for her kan graves ud i tusindvis Tons – bare Farvene blir kjendte paa Markedet.

Rindbakken okerforekomst (målfelti) som ligger ”nor i skojen” mot Rinden og nær den eldste veien, består av goethitt (gul oker) og hematitt (rød oker) under et tynt humuslag (A. Åsheim og H. Rueslåtten).

Interesser, dagligliv og arbeid

Andreas hadde mange interesser utover skjerpevirksomhet, blant annet tyding av værtegn, han repeterte ofte utsagn etter de gamle og trodde nok på disse. Det kunne være alt i fra hva som var farlig å gjøre til det man skulle gjøre i ulike sammenhenger. Han samlet på ulike ting som han fant, ofte ble de hengt opp i et av rogn- eller ospetrærne som omkranset gårdsplassen mot vest og nord. Tingene ble hengende ”i alle år”, blant annet jordfunn av spadebeslag, øks og hestesko. Men også røtter i merkelig fasong.  Gårdsplassen ble sopt med rislime sommerstid for at det skulle være ordentlig.

Han laget værhaner som ble montert på en lang stang i ”hagen” og laget fuktighetsmålere av grankvist, begge viktige verktøy for å følge med på, og om mulig forutsi været. Selv om skyssing med hest, både folk og varer, var en hovednæring ved siden av å drive jordbruk og husdyrbruk på Rindebakken sammen med Ingebjørg, var også skysstasjon og pensjonatdrift en del av deres arbeide. I tillegg til å drive innlosjering av reisende, var Rindebakken alltid åpen for besøk av slekt, både Andreas sitt folk og Ingebjørg sitt folk. Etter at Svein, bror til Andreas hadde kommet tilbake fra Amerika, var han ofte på sommerbesøk på Rindebakken, og herfra drog han på besøk til de andre slektningene sine. Den dagen han drog hjem igjen, lå det alltid penger under tallerkenen etter måltidet.

Ingebjørgs innsats på Rindebakken har nok vært formidabel med mange barn, mange reisende å ta seg av, matlaging, vask og stell i tillegg til fjøs og husdyr. Selv med den store arbeidsmengden, fant hun også rom for søm av mange slag, blant annet bunadssøm og prydbroderi (duker med mer).

Andreas kunne også salmakerarbeide, noe han antakelig hadde lært av sin far. Han søkte og fikk norgespatent på bust av metalltråd, også kalt Rindebakkbust. Patentet ble gitt fra 6 februar 1930 og er underskrevet av Styret for det Industrielle Rettsvern 5 oktober 1931. Oppfinnelsen var tynn tvinnet metalltråd med et lite øye i ene enden med lengde omkring 7cm. Gjennom øyet kunne man stikke bektråden som ble trædd tilbake, strammet og festet med bek. Det hele kunne trekkes til og man fikk en praktisk nål til salmakersøm. Han laget også små hånddrevne innretninger for å tvinne tråden til metallbust. Et arbeid som ikke var særlig morsomt for barna å utføre. Resultatet av det som var drevet av oppfinnerinteressen hos den ene, ble kjedelig arbeid for andre. Tidligere hadde man anvendt vasket grisebust som ble beket fast på enden av tråden, patentet var praktisk og mye sterkere.

SLEKT

Forfedre

Laverans paa Geitestad omkr. 1550

g.m. Gyri Bjørnsdotter Snarteland

Tallak Lavransson Geitestad

Gunnar Tallaksson Geitestad

g.m. Helga Bjørnsdotter + 1670

Torgeir Gunnarsson Geitestad +1684

g.m. Turi Bendiksdotter Taralien +1683

Bendik Torgeirsson Geitestad +1730

g.m. Gunnhild (Knutsdotter?) Brokke +1727

Gunnar Bendiksson Geitestad 1712-1781

g.m. Turi Olavsd. Geitestad 1730-1794

Bendik Gunnarsson Geitestad 1763-18

g.m. 1792 Jorund Anundsd. Veum 1762-18

Aanund Bendiksson Gryte 1797-

g. 1883 m. Bergit Kitilsd. Rinden

Bendik Aa. Rindebakken

g.m. Jorund Sveinsdotter Veum

Andreas Bendiksson Rindebakken +1872-1952

g.m. Ingebjørg Sørensdotter +1881

Etter B. Veum  22-5-1921

Andreas B. Rindebakken var yngst i følgende søskenflokk:

Barn/barnebarn/oldebarn

Ingebjørg og Andreas fikk 7 barn:

Jorunn Hegna f. Rindebakken 21.01.1911 - 30.12.2006

Helga Vik f. Rindebakken 27/3 1913 – xx.07.2003

Bendik Rindebakken 19/2 1915-xx.06.2001

Sveinung Rindebakken 14/12 1916 – xx.09.2005

Signe Åsheim f. Rindebakken 4/7 1918

Inga Andrea Rindebakken 1/7 1922

Gunnhild Synnøve Rindebakken 1/7 1922 – 21-24/8 2006

Synnøve og Inga var tvillinger.

Bendik og Inga ble boende på Rindebakken. Inga flyttet til omsorgsbolig i Fyresdal i 2006.

I. Jorunn Rindebakken # Bjarne Hegna, Melum

1. Solveig

2. Sverre

3. Liv Gerd

Solveig Hegna 1936  #1956 Trygve Nykås 1934 (Kilen Kviteseid) Bosted: Melum

1. Jan 1956

2. Per 1957

3. Grete

4. Bjørn

5. Vigdis

Sverre Hegna 1939- 199x  # 1967 Karin Kittilsen Moen 1944  Bosted: Klyve

1. Lene 1957

2. Gitte

Liv Gerd Hegna 1951  # Tore Kittilsen  Bosted: Klyve

1. Lisbeth (?)

2. Are (?)

II. Helga Rindebakken # Torleiv Vik (Fyresdal)

1. Knut Agnar 1945

2. Ingebjørg 1950

Knut Agnar Vik 1945 c Anne Berit Bergland 195x (Tokke), Bosted: Vik Fyresdal

Ingebjørg Vik 1950 # Håvard Aabø (Kviteseid) Bosted: Bø i Telemark

1. Hege

2. Tormod

III. Bendik Rindebakken 19/2 1915-xx.06.2001, ug. Bosted Rindebakken

IV. Sveinung Rindebakken x/y 19vv # 19uu Ellen Muggerud   Skien  Bosted: Skien

1. Tone 1956 (?)

2. Anders 1958 (?)

Anders Rindebakken  # Tone Torkildsen

1. Andreas 29/7 1987

2. Simen Sveinung 22/2 1991

3. Marte Elise 19/2 1995

Tone Rindebakken # Tore Gasmann

1. Ellen Elisabeth

2. Silje

V. Signe Rindebakken (04.07.1918) # (1945) Knut Andreas Åsheim (06.03.1918-03.09.1983)

1. Arne  (27.05.1947) # (1972, 04.02.72) Bodil Kokkersvold (Langangen) (19.07.1947) Bosted Porsgrunn.

2. Inge (16.12.1951) # (1973) Reidun Ringnes (02.10.49) (Sørkedalen) Bosted Porsgrunn

Arne Åsheim (27.05.47) # (1972) Bodil Kokkersvold (19.07.47), (B.K. 1972, Åsheim) 3 barn.

1. Ina  02.04.1975

2. Anne 30.07.1979

3. Stein 10.05. 1982

VI. Inga Andrea Rindebakken 1/7 1922, ug. Bosted Rindebakken. Fra 2006 omsorgsbolig i Fyresdal.

VII. Gunnhild Synnøve Rindebakken 1/7 1922 – 22-25/8 2006, ug. Bosted Tønsberg.

Tjenestefolk

Det var flere tjenestefolk (jentur) på Rindebakken utover de som er nevnt tidligere. Gunnhild Skogen fra Skogen i Skreosen tjente på Rindebakken, det samme gjorde Berta Mylla (senere gift Foss) hennes søster Anna Mylla (gift Aune). Også en tredje søster tjente på Rindebakken en kort stund, nemlig Gunnhild Mylla.

Gunnhild Skogen lærte å sy bunad av Ingebjørg i den tiden hun tjente der, og Ingebjørg sydde bunadslivet hennes. Gunnhild Skogen tjente samtidig med at der også var en tjenestegutt som ikke like å skifte klær, men gikk både svart og fillete. Dette ble dårlig likt av mange grunner, ikke minst at mange reisende kom til Rindebakken og ikke minst fordi Ingebjørg var et ordensmenneske. Dette hadde nok ergret Gunnhild også, for en kveld etter at tjenestegutten hadde lagt seg, hentet hun klærne hans, vasket og lappet de. Gutten likte dette dårlig og skjelte og smelte på Gunnhild.

Rindebakken som var skysstasjon i flere perioder hadde et behov for skysskarer. Både Auver Solli og broren hans tjente som skysskarer. Kjetil Snippen som senere ble gift med Margit Halvorsen, skysset også på Rindbakken.

Skifte på Rindebakken

Rindebakken ble overtatt på odel av Anders Rindebakken i skiftet etter Bendik Rindebakken 2001. Rindebakken ble solgt ut av familien til May Britt (Bitten) Bjåland Festervoll og Henning Festervoll i 2006.